Tyrefekting i Andalucía
I 2007/2008 valgte min samboer og jeg å ta et studieår som utvekslingsstudenter i Granada, Spania. Det ble et spennende år som bød på mange utfordringer, med både positive og mindre positive erfaringer.
Før vi flyttet inn i egen leilighet i Granada, bodde vi to måneder sammen med en Andalucisk familie i Nerja (Malagá) mens vi tok spanskkurs og lærte spansk. Gjennom dem ble vi godt kjent med den spanske kulturen og familielivet. Vi fikk føle litt på det spanske dagliglivet, med en hjemmeværende husmor som stelte hjemmet både for familiemedlemmene som bodde der og de som var flyttet hjemmefra, men som stadig vendte hjem til mor med skittentøy samt for å få et av mors hjemmelagede måltider.
En viktig del av den tradisjonelle spanske kulturen, er tyrefekting. Dette er en tradisjon som er sterkt debbatert blant ikke-spanjoler, som undrer seg over hvorvidt det er forsvarlig å holde ved like en silk "sport" som aler okser til dødskamp. Mange hevder at tyrefektingen er bundet i lange tradisjoner, men sannheten er at det ikke er en veldig gammel tradisjon, men at den ble startet som et forsøk på å forene den spanske kulturen på tvers av religion. Derfor er tyrefektingen blitt en stor sport som alle spanjoler kan føle tilhørighet til uavhengig av religiøs oppfattning og bakgrunn.
Vi måtte selvfølgelig delta på en tyrefekting, slik at vi kunne se med egne øyne hva det dreide seg om. Det var for galt å si at vi hadde tilbrakt et helt år i Spania uten å ha fått med seg det essensielle i spansk kultur. Det var ikke nok med at vi så det på tv hver søndag.
En dag på tyrefektingsarenaen tok flere timer. Spanjolene hadde alle med seg pik-nik kurver ferdigpakket med bocadillos (baguetter) med tortillas (potetomelett). Det var en søndags-outing for hele familien. Damene var pent oppstasjet der de satt med bocadillos´en i hånda mens de ropte halvstøtende ord til de unge kjekke tyrefekterneog matadorene. Barna var vel dreven i sporten og viftet med hvite lommetørkler mens de ropte olé olé. Mannfolka satt mer tilbakelent med en pils og tok livet med ro.
Jeg ble nesten mer fascinert av menneskemyldet enn av selve tyrefektingsshowet. Selve showet var veldig rutinepreget og de samme delene gjentok seg i det uengelige, bare med et bytte av tyrefektere og matadorer. Det ble litt kjedelig i lengden, selv om det var en liten forskjell når de litt mer kjente personene kom på banen. De var litt mer vågale, så spenningen steg noen hakk. Likevel ble det ganske monotont i lengden.
Tyrefekting i Andalucía. Publikum vifter med hvite lommetørkler, som signaliserer til dommerne om matadoren skal på halen eller øret i premie.
Tyrefekting i Andalucía
Spanjolene kan det å feire. Det er alltid en eller annen festival. Her er fra Middelalderfestivalen i Granada. Da var hele byen i fest i flere dager. Boder med hjemmelagede matretter og ting og tang, middelaldermusikk og på alle kanter gikk folk kledd i kostymer som skulle gjenspeile moten i middelalderen.
En fristende bod på Middelalderfestival, Granada.
En osteselger på Middelalderfestival, Granada.
En kakebod på festivalen Tres Culturas, Frigiliana.
