Høststemning

Her kommer noen bilder fra min trilletur en vakker høstdag. Ingenting er så vakkert og flott som Tromsø på en fin høstdag. 

Sommerstemning med blomster

Min nyeste investering er et lite "close-up kit". 

Siden jeg ikke har noe macro-objektiv og heller ikke har råd til å kjøpe et med det første, ble jeg tipset om å kjøpe en mellomring/nærlinse som jeg kunne feste på et zoom-objektiv jeg allerede har istedet. 

Jeg fant et billig lite sett med tre mellomringer. 1,2 og 4. Ennå har jeg ikke fått testet ut alle ringene og har bare fått tid til å prøve den ene (4). 

Her er mine første forsøk på bilder med mitt nyeste leketøy.

Endelig er sommeren her!

I år har vi ventet lenge. Spesielt oss fra nord, der snøen lå til langt uti mai. Men nå er sommeren endelig her. I JULI! Men bedre sent enn aldri. Selv om vi måtte reise fra nord-norge for å finne den... 

Her er noen herlige sommerbilder. 

Håper også dere koser dere med varme sommerdager.

Som en drøm

I dag kom mitt nye leketøy i posten. Endelig. Ikke det at jeg har ventet så mange dager, men når man gleder seg, går jo alltid tiden pittelitte grann saktere.

Mitt nyeste objektiv Canon 50mm 1.4 USM er bare en drøm å leke med. Jeg har testet det ut hele dagen. Ute i solskinn og med små barn som flotte ivrige fotomodeller. Desverre vil jeg ikke legge ut bildene av barna her i bloggen men kan vise et par andre bilder jeg har tatt. Dommen jeg feller over objektivet (etter én dags bruk, vel og merke) er; JEG SIMPELTHEN ELSKER DET!

Som en unge på julaften....

...går jeg å venter i spenning. Nå har jeg endelig spart opp til å kjøpe meg et nytt objektiv til kameraet mitt. Det har tatt litt tid å finne det riktige objektivet som dekker de behov jeg har akkurat nå. Det er så mye jeg ønsker meg, og forsåvidt har jeg flere behov jeg vil dekke, men så må man jo begrense seg og snevre inn til det viktigste.

Det som lenge har stått øverst på ønskelista er et objektiv med stor blender og fast brennvidde. Jeg ønsket meg et lyssterkt objektiv som var godt egnet til portrettfotografering. Nå som jeg har produsert min egen lille fotomodell, nemlig min lille 5 måneder gamle sønn, er det jo blitt ekstra morsomt å ta portrettfoto.

Men jeg har også veldig lyst på et makro-objektiv. Og et med vidvinkel.... Men man kan jo ikke få i både pose og sekk, så da havnet jeg etter mye "etterforskning" (har lest produkterfaringer på foto.no) på et Canon 50mm 1.4 USM. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle velge 50mm 1.8 eller 1.4, men nå har valgen falt på 1.4 og jeg tviler jeg kommer til å angre.

Så nå går jeg bare å tripper og venter. Regner med det kommer med posten i morgen, så nå får jeg kanskje litt aktivitet i bloggen min igjen, etter en lengre pause.

Jeg har i tillegg bestilt Scott Kelbys fotobok Boken om digital fotografering 1-3. Der er det nok en rekke tips å bryne seg på. Jeg gleder meg.

Husmorgén?

Er det slik at i dét man blir mor så etableres et helt unikt husmorgén i kroppen din? Det er i allefall min teori. Allerede kort tid etter at Oskar meldte sin ankomst, kjente jeg at det begynte å klø i fingrene mine. Men det var en ny type kløe, en relativt ukjent en. En kløe etter å kjenne et par strikkepinner, en heklekrok eller en symaskin i hendene mine slik at jeg kunne utføre de mest utroligste mesterverk. For nå som jeg var mor skulle jeg lage de mest fantastiske ting.

Aldri tidligere i mitt liv har jeg vært særlig opptatt av håndarbeide. Jeg har vært relativt utålmodig med slike sysseler. Sy? Nei, det kunne jeg ihvertfall ikke. Det var noe som ene og alene var forbeholdt min mor, for hun kunne nemlig trylle med tøy og hva var vel da vitsen for meg å lære kunsten? Men jeg har faktisk sysertifikat fra baneskolen som bevis på at jeg kan sy.

Men strikking? Nei, det var noe som svigermor og tante bedrev med. De strikket til den lille. Strikket flotte tepper og de vakreste antrekk. I min strikkekarriere har jeg tidligere blant annet prøvd meg på en genser med masse mønster. For hvorfor begynne i det små? Når man skal utrette håndarbeidmirakler må man jo starte ambisiøst! Men etter noen runder mistet jeg gløden og det ligger vel fortsatt et påbegynt arbeide og støver ned et eller annet sted. Jeg gjorde også et forsøk på et par babysokker til datteren til søskenbarnet mitt, men etter én og en halv sokk hadde jeg så vondt i armene at det ble med det.

Og hekling? Det var kunsten til min bestemor. Hun heklet de vakreste duker, men også klær til de yngste. Strikke kunne hun osgå. Jeg har selv vært innom hekling i mine "yngre" dager. Jeg minnes at Oldemor min lærte meg å hekle dørmatter i plast. Da satt vi ved kjøkkenbenken og strimlet opp plastposer som vi brukte som "garn". Deretter heklet vi solide matter i spraglete farger. I dag er denne kunsten gått i glemmeboka...

I høst hadde jeg forsåvidt også en liten hekleperiode (les: helg). Jeg hadde lenge gått rundt med en hekletanke i hodet. Kanskje var det forsmaken på kløen som meldte seg allerede da jeg gikk gravid? Etter et besøk hos en begavet venninne, fikk jeg henne til å vise meg hvordan man hekler tøfler med blomst på. Hun hadde en hel kasse med elegante tøfler i alle tenkelige farger. Slike ville jeg også lære meg å produsere.

Etter et kort heklekurs, gikk jeg til storinnkjøp av garn og heklekroker. Etter to dager kunne jeg se tilbake på 3 par tøfler med tilhørende blomster. Kanskje ikke like flotte som min venninnes, men dette var jo noe jeg hadde produsert selv, så jeg var veldig fornøyd. Problemet mitt var at jeg ikke hadde forstått hvordan trådene skulle festes, så de ligger fortsatt hjemme i en pose - med løste tråder og blomster...

Så det har liksom ikke blitt noen håndarbeider av meg. Mine hender står fortsatt ubrukte borte fra garn og symaskiner. Men tanken på å kunne hekle har fortsatt ikke forlatt meg. Derfor hadde jeg en plan om å få svigermor til å vise meg noen triks på heklefronten. Det jeg hadde mest lyst til å lære var den nye trenden arigurumi (japanske kosedyr) og lappetepper.

En kveld satt vi og lette etter hekleoppskrifter. Det endte med et enkelt mønster på bestemorruter som jeg skulle bruke til å lage lappeteppe. Dagen derpå bar det ut på innkjøp av garn og heklekroker. Så var det bare å sette i gang.

Så her ser dere en liten smakebit av min søte heklekløe. Jeg tenker (og håper) det blir noe til gutterommet. Ikke alle tråder er festet, så det ser kanskje litt uferdig ut. Så får jeg bare krysse fingre og tær for at jeg klarer og fullføre dette håndarbeidsprosjektet.

Med dette vil jeg si at det må være et husmorgén som blir innstallert i det man blir mor. Noe som forsterkes av at jeg ser alle rundt meg, i barselgrupper og venninnemødre, hekler og strikker og produserer de lekreste arbeider. Så da er det vel slik, at mor er lik håndarbeid?

Se min venninnes fantastiske heklekunster. Her kan dere blant annet se tøflene jeg lærte å hekle samt vognteppet hun laget til Oskar. Det er bare kjempenydelig. Tusen takk for at du er så flott en venninne, Linda. :)

Lano-ungen anno 2010

Stem fram Oskar som vinner av årets lano-unge! :D

Trykk her for å gi din stemme.



Maria

Babykos

Jeg forsøkte meg på en liten fotosession i dag med lille poden min, men resultatet ble heller dårlig. Et tips til neste gang er å ta av sokkene i god tid i forveien slik at det ikke blir "sokkemerker" på bena. Det ser ikke så veldig bra ut på bildene... Så her er det beste av en rekke heller dårlige bilder.

Har dere noen tips til denne typen fotografering? Har lyst å ta nærbilder av hender/føtter og liknende.

På søndagstur

Bildelek

I dag har jeg lekt meg litt med å fotografere poden. Her kommer dagens bilder av Oskar i lek under lekekameratens babygym. Det er alltid spennende med andres leker. Håper dere liker bildene. Kom gjerne med tilbakemeldinger. Bra? Dårlig? Forbedringspotensiale?

Maria

Mammablogg

For tiden er det lite aktivitet på denne bloggen da jeg har opprettet en mammablogg i stedet. Mammabloggen min er å finne på mammaogoskar.blogspot.com, men er en lukket blogg. Dette fordi ikke ønsker å dele bilder og informasjon om Oskar offentlig for alle å lese men ønsker å inneha kontroll over hvem som har tilgang til bloggen. Men er du interessert er det bare å kontakte meg per mail så sender jeg en invitasjon.

Ellers, så håper jeg å komme tilbake til denne bloggen etterhvert som jeg kommer meg ut igjen for å ta litt ordentlige bilder.

Hilsen Maria

Kakemons

Jeg har aldri før i mitt liv vært særlig hekta på kaker eller andre søtsaker, men i det siste har en liten kakemons tatt bo i kroppen min. Det kan ha sammenheng med at vi har hatt barnedåp og dermed har hatt anledning til å fråtse i kaker, men jeg mistenker også at det har noe med amming og hormoner å gjøre. En natt drømte (!) jeg til og med om svigermors Oreo-ostekake! Da hun kom på besøk tre uker i forkant av dåpen, spurte hun meg om hun skulle bake den til barnedåpen. Da foreslo jeg at vi skulle prøvesmake kaken og lage den allerede da. Dermed var det gjort! Jeg var hekta.

Når svigers kom nordover til dåpen laget hun én kake på fredagen, slik at vi kunne varme opp magene til kakespising på søndagen (sånn for å unngå sukkersjokk, må vites), samt laget en til selve dåpsfesten.

For at alle dere andre skal kunne ta del i drømmen, legger jeg derfor ved oppskriften på Oreo-ostekaken. Desverre er den meget lett og lage og dermed er det desto vanskeligere og motstå fristelsen....

SVIGERMORS OREO-OSTEKAKE

Bunn:

250 g knuste Oreokjeks

150 g smeltet smør

Knus kjeksene og bland med smøret. Trykk ut i en form som er ca. 24 cm i diameter.

Fyll:

200 g hvit sjokolade

3 dl kremfløte

110 g sukker

2 plater gelatin, bløtes i kaldt vann i 10 min.

400 g kremost (skal egentlig være med naturell, men anbefaler Tine smørost med mandarin/ananas, for en friskere og ikke så mektig kake)

1 ts vaniljeessens

150 g Oreokjeks

Kok opp 1/2 dl kremfløte. Smelt gelatinen i fløten og ha i sjokolade i biter slik at den smelter. Pisk resten av fløten med sukker og bland deretter i kremost og vaniljeessens. Bland sammen og ha i knuste kjeks. Ha blandingen over bunnen og sett kaken kaldt.

Pynt med raspet sitronskall.

God fornøyelse!

Jeg vil også legge til min andre favoritt, nemlig

MAMMAS SUKSESSTERTE

Bunn:

300 g finmalte mandler (bruk helst gammeldags håndkvern)

5 eggehviter

250 g siktet melis

1 ts bakepulver

Smørkrem:

5 eggeplommer

120 g sukker

1 dl kremfløte

2 pl gelatin

120 g smeltet margarin

Glasur:

1 plate mørk kokesjokolade

Framgangsmåte:

Varm ovnen til 200 grader og sett inn rist på midterste rille. Finmal mandler og bland med melis og bakepulver. Pisk eggehvitene stive. (Bruk evt. 1 ss av meliset for å få dem raskt stive). Bland forsiktig inn mandelmassen og fordel deigen i 2 springformer (cs 24 cm diam) dekket med smurt bakepapir. Sett formene i ovnen (1nederst og en i midten) og stek i 16 min. Bytt plass til formene og stek i 7-8 min. Avkjøl på rist uten å ta av bakepapiret.

Legg gelatinplatene i ett glass kaldt vann. Smelt smøret og avkjøl. Lag smørkremen ved å blande sukker, eggeplommer og kremfløte. Kok opp forsiktig og kryst vannet av gelatinplatene og rør dem inn i eggekremen. Pisk godt og avkjøl. Rør i smøret når det er kaldt, men før det begynner å stivne. Rør godt og sett fyllet i kjøleskap i ca, 2 timer eller mer.

Pynt kaken ved å smøre kremen på en av bunnene og legg den andre oppå. Smelt kokesjokoladen og smør over toppen. Avkjøl til neste dag.

Kaken kan godt stå i kjøleskap i flere dager og den kan også fryses.

Et liv som husmor

Nå har fotohobbyen foreløbig havnet litt på hylla. Jeg har plutselig blitt husmor. Når lillemann sover er det forefallende husarbeid som først og fremst står på agendaen. Likevel har jeg mellom klesvask og støvsuging klart å sneket inn litt tid til å lage barnealbum. Etter å ha hørt andre mødre klage over at de aldri finner tid til å lage album til sine små etterkommere og plutselig har minsten blitt stor og minnene er gått i stå, finner jeg meg selv med ikke bare ett men TO album til lillemann! Da det ene var fyllt ut allerede bare få uker etter fødselen, fant jeg ut at jeg måtte kjøpe et til... Men jeg synes jo også det er koselig å lage slike album. Litt "scrapbooking" som det jo så fint heter i dag. Egentlig er det ganske fint ettersom det ene albumet rommer mest tekst, mens det andre er bedre for bilder. Så når Oskar blir stor kan ha jo kanskje velge med seg ett album og så kan mor ha det andre?

Men det kan jo by på problemer om vi får flere barn og jeg ikke får laget to album til nestemann også. De må jo få like mye, selv om det er enklere å finne tid til slikt når man bare har et barn å ta hensyn til. Og så er det kanskje morsommere når det er førstefødte... Men hvem vet, jeg har jo alltid likt å syssle med bilder og slikt.

Mitt lille vidunder

Nå har livet mitt tatt en aldri så liten sving i en ny retning. Jeg har blitt mamma for første gang til en skjønn liten gutt som heter Oskar. Ammetåka begynner såvidt å lette og kreftene er på vei tilbake etter fødsel og keisersnitt. Det er mye nytt å venne seg til. I tillegg til å komme inn i nye rutiner med nattevåk, amming, raping og bleieskift, er det et nytt lite menneske som jeg skal bli kjent med. En som er helt og holdent avhengig av meg. Tenkt det! Vidundelig, men egentlig ganske så skremmende.

Her er Oskar blitt 4 uker gammel og jeg synes allerede han har vokst mye og viser en særegen personlighet.

Godt Nytt År!